I dag har vi igjen vært på Capralhaugen og stekt vafler og servert kaffe. Og som alltid veldig koselig å komme dit. Vi blir alltid så godt tatt i mot, og de eldre setter så pris på det vi gjør.
Når vi kom dit i dag sto det nye vaffeljern klare til steking, og alt lå klart til oss. Veldig snilt gjort!
Mens vi holdt på på kjøkkenet dukket leder for bistand og omsorg, FrP politiker Torbjørn Espelien opp, leder for ungdomsavdelingen på NAV Bærum Ba Søreide og Harald Waugh fra pleie og omsorg, Ba er sjefen til Ragnhild, og Harald var den som kom med ideen om samarbeidet med Capralhaugen, HURRA for hans gode innspill! Stas at de kom innom på en vaffel og si hei til oss. De ville se hva vi holder på med i Lyset i hverdagen, og vi fikk mye skryt for innsatsen vi gjør.
Sist vi var på Capralhaugen la vi merke til de fine bedene som var utenfor, så i dag hadde vi planlagt å renske opp i pottene og kassene utenfor, fjerne fjor årets planter, og plante nye. Og det var da kjøpt inn mange påskeliljer.
Men før vi fikk tatt på hanskene dukke bæringen opp, de ville intervjue flere av oss om lyset i hverdagen. Også tok hun bilder. Så viktig å lese om dette supre prosjektet når bæringen kommer i mai :)
Når intervjuene var ferdig, begynte det å dryppe, og de andre som ikke ble intervjuet hadde blitt ferdig med plantingen, så vi fant
egentlig ut at vi kunne avslutte for i dag fordi noen av oss skulle videre til Rådhuset for å holde foredrag om Lyset i Hverdagen.
I dag var det Trude og Didrik, som skulle være med Ragnhild og Aleksander å fremføre.
Så vi sa "ha det", kjørte til Sandvika , parkerte bilen, gikk å spiste noe rask mat, og spaserte til rådhuset. Vi hadde 15 minutter, så vi rakk egentlig ikke så mye før vi skulle begynne.
Trude ble kjempe nervøs, Didrik ikke i det hele tatt.
Publikumet kom inn, og satte seg ned, de presenterte seg selv, og vi satte i gang.
Det ble noen tårer gjennom foredraget. Flere rørende øyeblikk ble skapt. Og når vi var ferdig, så vi at vi helt sikkert hadde truffet noen nye hjerter.
Blomstene har fått røttene sine i jorden og jeg tenker at vi i Lyset i hverdagen er på vei til å gjøre det samme. Vi begynner å få et fotfeste på mange områder og det så mange som heier på oss. Noe vi er ekstremt takknemlig for.
Tusen, tusen takk!
Klem fra meg XXXX